SF

Det er hardt å være i den posisjonen hvor ingenting virker å hjelpe en.
Jeg skulle så veldig gjerne ønske at det bare var å ta en bit av den hvetebollen som ligger fremfor meg. Men selv om ønsket er der så hjelper ikke det. Jeg kan retten og sletten ikke gjøre det fordi alt det som ville hendt inni meg i etterkant, vil kunne ta livet av meg.
Tanken på at jeg i går lot fristelsene ta over holder på å drepe meg! Jeg smakte på en kanelbolle. GRUSOMT!!! Heldigvis kvitta jeg meg med den etterpå.
Det er rart, før pleide jeg å like hvetebakst, men nå er det noe av det verste jeg kan få servert. Konsistensen er så motbydelig at jeg vil brekke meg bare ved tanken.
Men da skal det også sies at jeg en gang ønsket hjelp for SF. Ikke nå lenger, jeg har funnet min plass på denne jorden. Jeg har funnet min oppgave. Jeg vet hva jeg kan og det skal jeg fortsette med. Jeg skal aldri slutte, jeg skal aldri gå ut av denne destruktive sirkelen, jeg skal aldri bli frisk! Noen ganger får jeg tanker om at jeg ønsker og håper både det ene og det andre, men jeg skal aldri la meg lure igjen. Jeg er sterk og jeg skal holde kontrollen i hånden til min siste dag kommer. Ingen skal noen gang få lure meg til å slippe den, ikke en gang til. ALDRI!

Det værste er at jeg så forbanna godt vet at jeg holder på å miste kontrollen helt. Jeg bare vil det ikke. Jeg vil ikke miste noen ting! Men det er det jeg gjør, jeg mister meg selv helt og fullstendig!